Den anerkjente forskeren Robert Adams undersøker sammenhengen mellom religion og etikk gjennom en omfattende filosofisk fremstilling av et etisk rammeverk basert på teisme. Adams' tilnærming fokuserer på det gode fremfor det riktige, og på fortreffelighet fremfor nytteverdi. Han argumenterer for at kjærligheten til det fremragende, hvor ærbødighet overfor Gud er et klart eksempel, utgjør den mest grunnleggende komponenten i et meningsfylt liv. Gjennom utviklingen av sin originalitet og detaljerte teori hevder Adams at begreper som hengivenhet, det hellige, nåde, martyrium, tilbedelse, kall, tro og andre elementer hentet fra religiøs etikk har blitt svært oversett i moralfilosofien, og at de kan berike den etiske diskursen.
