Boken "From Modes to Keys in Early Modern Music Theory" tar for seg et av de mest komplekse og omfattende temaene innen musikkhistorie: overgangen fra renessansens moduser til de dur- og moll-nøklene som kjennetegner den høye barokken. Glarean foreslo i sitt verk 'Dodecachordon' fra 1547 et system med tolv moduser fordelt på to transponeringsnivåer, mens J.S. Bach i 1722 benyttet seg av et system med to moduser på tolv transponeringsnivåer for å organisere 'Das Wohltemperierte Klavier'. Hva skjedde mellom disse tidspunktene? Gjennom en grundig analyse av den vestlige musikkteorien presenterer Michael R. Dodds en modell som tydeliggjør faktorene bak denne komplekse overgangen. Kjernen i denne modellen ligger i det dynamiske samspillet mellom tre historisk-konseptuelle lag som oppstod i løpet av middelalderen, renessansen og barokken, hvor hvert lag fortsatte å utvikle seg etter at det ble introdusert. Middelalderske teoretikere så på mode som et kontinuum mellom melodi og skala, mens renessanseteoretikere utvidet begrepet fra enkel sang til polyfoni, og anvendte modal teori på denne.
