Før den franske revolusjonen var musikk en aktivitet som krevde tillatelse. Etter revolusjonen ble musikk et objekt som kunne eies. Det synes som om alle hadde noe å hente ved å eie musikk. Musikere hevdet at det var deres uavhengige personlige uttrykk, mens den franske nasjonen søkte å styrke sine imperialistiske ambisjoner ved å tillegge musikken status som et kollektivt produkt av kulturell arv og nasjonal industri. Musikere utnyttet disse endringene for å beskytte sin profesjonalitet gjennom nye lover og institusjoner, samtidig som de ekskluderte de uten formell kompetanse fra sin elitegruppe. "From Servant to Savant" viser hvordan den franske revolusjonen la grunnlaget for fremveksten av det såkalte 'romantiske' musikalske paradigmet og de arv som fortsatt preger musikalske institusjoner og industrier. Etter hvert som musikere og regjeringen forhandlet om musikkens plass i et nytenkt fransk samfunn, ble nye epistemiske og profesjonelle praksiser etablert, noe som resulterte i tre varige verdier innen musikk.
