Galla Placidia (ca. 390-450) hadde en bemerkelsesverdig karriere som gir verdifulle innblikk i den romerske imperiets tilstand på 500-tallet e.Kr. I en tid der keisere, som Gallas to brødre, Arcadius (395-408) og Honorius (395-423), samt nevøen Theodosius II (408-450), nærmest aldri forlot de befestede palassene sine, tilbrakte Galla år med å vandre rundt i Italia, Gallia og Spania. Hun begynte sin reise som gissel i Alaric den goters leir, før hun senere ble kona til Alarics etterfølger. I eksil ved hoffet til sin nevø i Konstantinopel fikk Galla innblikk i hvordan prinsesser kunne utøve makt samtidig som de fremhevet sin fromhet. Etter å ha blitt gjeninnsatt i Italia av den østlige romerske hæren, fikk hun oppleve kroningen av sin seks år gamle sønn som keiser over de vestlige romerske provinsene. I tolv år, fra 425 til 437, fungerte hun som regent, og navigerte forsiktig mellom rivaliserende senatsfraksjoner, ambisiøse kirkelederne og karismatiske militære ledere. Denne nye biografien om Galla er strukturert rundt hennes skiftende roller.
