G. I. Gurdjieff (ca. 1866-1949), den armenske mystikeren, filosofen og åndelige læreren, er en gåtefull skikkelse som har vakt stor interesse og spekulasjon. Hans lære lar seg imidlertid ikke enkelt plassere innenfor de vanlige kategoriene som 'esoterisk', 'okkult' eller 'New Age'. Mange akademikere har i stor grad oversett de kontemplative øvelsene som finnes i Gurdjieffs skrifter. Selv om Gurdjieff hadde til hensikt å holde disse øvelsene hemmelige, ble noen av de mest betydningsfulle posthumt publisert i 1950 og 1975. Joseph Azize argumenterer for at en forståelse av disse øvelsene er avgjørende for å kunne sette pris på Gurdjieffs bidrag til moderne esoterisme. I sin bok tilbyr Azize den første omfattende studien av øvelsene og deres teoretiske grunnlag, som avdekker kontinuiteten i Gurdjieffs undervisning, men også utviklingen og endringene som har funnet sted. Gurdjieffs unike bidrag til vestlig esoterisme ligger i hans bruk av oppgaver, disipliner og kontemplative øvelser for å føre sine elever mot en dypere bevissthet.
