Blant all sjangrene innen jazz som har dukket opp i det tjuende århundre, er det ingen som er mer lidenskapelig, mer spennende og svevende i sitt uttrykk enn Gypsy Jazz. Ingen er bedre kvalifisert til å skrive om denne unike musikkformen enn Michael Dregni, forfatteren av den anerkjente biografien om Django Reinhardt. Gypsy Jazz kan beskrives som en vagabond-musikk; den spilles i dag i franske romani-barer, romaleirer, på religiøse pilegrimer, og ikke minst på noen av verdens mest prestisjefylte konsertscener. Til tross for dens rike tradisjon har historien om Gypsy Jazz i stor grad forblitt ufortalt, delvis fordi mye av dens arv er udokumentert, enten i skriftlig form eller i innspilte musikkopplevelser. Dregni tar leseren med tilbake til begynnelsen med Django Reinhardt, hvis strålende Gypsy Jazz ble en sensasjon i Paris på 1930-tallet, i en tid preget av berømte personligheter som Josephine Baker, Picasso og Hemingway. Gjennom en reise gjennom karavaner i utkanten av Paris, der dagens unge franske romer lærer Gypsy Jazz som en rite of passage, og langs den romanske pilegrimsruten til Les Saintes-Maries-de-la-Mer, avdekkes musikkens dype røtter og kulturelle betydning.
