Den gamle greske kulturen er preget av en dyp ambivalens når det gjelder kvinnelig skjønnhet. Denne skjønnheten blir sett på som en formidabel gave fra gudene, en uvurderlig egenskap som er avgjørende for å føre en manns navn videre gjennom reproduksjon. Samtidig gir denne skjønnheten kvinner en skremmende makt over menn, og den utgjør en trussel som alltid er forbundet med dens tiltrekningskraft. Myten om Helena, som er et sentralt figur i denne konteksten, fremhever de greske bekymringene knyttet til erotisk begjær. Til tross for at det har gått tre tusen år, er dagens samfunn fremdeles nærmest besatt av den makten og farene som kvinnelig skjønnhet og seksualitet representerer – noe som Helena fortsatt symboliserer. Likevel har Helena, som inkarnasjonen av disse kulturelle bekymringene, fått lite oppmerksomhet innen dette perspektivet. Slike problemstillinger er også sentrale i moderne feministisk tenkning. Boken 'Helen of Troy' undersøker de eldgamle røttene til den vedvarende angsten omkring kvinnelig skjønnhet, med spesielt fokus på denne sentrale skikkelsen fra den antikke greske kulturen.
