I 1896 opplevde den unge mediet Hélène Smith fra Genève en bemerkelsesverdig hendelse under en seanse, hvor hun i transe oppfattet ordene fra en marsboer: 'michma michtmon mimini thouainenm mimatchineg.' Deltakerne på seansen transkriberte flittig disse ordene, noe som markerte starten på en rekke okkulte opplevelser som tok henne til den røde planeten. I sin transe produserte Smith fremmede samtaler, skapte et nytt alfabet og malte bilder av de marsianske omgivelsene, som fanget både den populære og vitenskapelige fantasien i Genève. Ved siden av sine reiser til Mars hentet hun også frem minner fra tidligere liv, deriblant som en prinsesse av 'Hindoo' fra 1400-tallet og som dronning Marie Antoinette. I dag kan Smiths seanser fremstå som merkelige praksiser i en moderne kontekst, men ifølge forfatter Claudie Massicotte, symboliserte mediet de ekstreme mulighetene for en ny form for subjektivitet, hvor hennes seanser ble sentrale steder for banebrytende forfatteres oppdagelser.
