I de fleste versjoner av myten om Hippolytos fremstilles Phaidra som en fullstendig fordelaktig karakter, en kvinne som er blitt redusert til skamløshet av kjærlighetsgudinnen Afrodite. I Euripides' verk 'Hippolytos' finner vi imidlertid en annen vinkling på Phaidra, preget av dramatikerens moralske og religiøse interesse. Her er Phaidra en kvinne som kjemper mot kjærlighetsgudinnens makt med all sin styrke, selv om hun til slutt ikke lykkes. Phaidra framstår som en tragisk kontrast til Hippolytos, noe som gjør hans overmenneskelige dyd både troverdig og forståelig. Robert Baggs dyptgående oversettelse av dette Euripideanske mesterverket er idiomatisk, naturlig og intenst lyrisk, utformet for ikke bare å bli lest, men også fremført. I motsetning til de fleste versjoner, bevarer Baggs' 'Hippolytos' den dramatiske tonen og dynamikken helt til slutten—selv etter Phaidras død—og de rørende scenene mellom Hippolytos og Theseus, samt Hippolytos' dødsscene med Artemis, får her en uovertruffen plausibilitet og kraft.
