Boken 'How the Essay Film Thinks' presenterer en ny forståelse av de epistemologiske strategiene som essayfilmen mobiliserer, samt hvor og hvordan disse strategiene opererer. Med bakgrunn i Theodor W. Adornos diskusjon om essayformens anachroniske, anti-systematiske og disjunktive motstand, samt en vektlegging av interstisets sentrale plass i Gilles Deleuzes forståelse av kino som et bilde på tanke, utforsker boken essayfilmen som en fremtidig filosofi. Dette representerer en motstridende og politisk film som engasjerer oss i et rom som går utover det verbale. Gjennom diverse casestudier avdekker boken hvordan essayfilmen fungerer som et medium for tanke, basert på sin dialektiske bruk av audiovisuell interstitialitet. Den viser hvordan essayfilmens disjunktive metode blir realisert på nivåene av medium, montasje, sjanger, temporality, lyd, fortelling og innramming – alle disse fremstår som interstitielle rom for intelligens som illustrerer hvordan essayistisk mening kan manifestere seg.
