I dagens geopolitiske klima konkurrerer liberale demokratier om innflytelse og velstand med autokratiske regjeringer, som de i Kina og Russland. Mens stormaktene ikke nøler med å ta i bruk aggressiv makt, finner mye av deres rivalisering sted under terskelen for væpnet konflikt, i en konseptuell og praktisk 'grå sone' mellom krig og fred. Autokratiske stater utnytter denne grå sonen for å målrette mot sårbarhetene til liberale demokratier, og skaper hybride trusler som bygger på ulike virkemidler, fra økonomisk, diplomatiske, juridiske og informasjonsmessige pressmidler til militær tvang. I denne sammenhengen spiller loven en avgjørende rolle. I den etisk og juridisk tvetydige grå sonen fungerer internasjonal rett som et normativt, men fleksibelt rammeverk der geopolitiske rivaler konkurrerer. Statlige og ikke-statlige aktører påberopes loven som kilde til autoritet, samtidig som de håper å forme den internasjonale rettsordenen til egne strategiske interesser.
