I løpet av litt over hundre år, fra Mohammeds død i 632 til starten av det abbasidiske kalifatet i 750, spredte profetens tilhengere seg over hele Midtøsten, Nord-Afrika og Spania. Det er ingen tvil om at det er betydelig områder som ble erobret – større enn det romerske imperiet på sitt største. Dette ble oppnådd på omtrent halvparten av tiden det tok for romerne å ekspandere. Hvordan de klarte å overvinne så mange imperier, stater og hærenheter på så kort tid, har vært et spørsmål som har fascinert historikere siden det niende århundre. Tidligere populærfremstillinger av denne perioden har i stor grad vært basert på tidlige muslimske kilder, som ofte er preget av et frelseshistorisk perspektiv og skrevet for å vise at Gud hadde valgt araberne som sitt redskap for å spre islam verden over. Med en grundig utnyttelse av de rike biografiske og geografiske detaljene i disse kildene, tilbyr dette banebrytende verket en ny forståelse av de arabiske erobringene og grunnleggelsen av en islamsk sivilisasjon.
