På slutten av 1600-tallet gjennomgikk julefeiringen i den lutherske Tyskland en betydelig transformasjon. Teologer og lokale myndigheter begynte en tidlig moderne 'krig mot julen', der de forsøkte å avskaffe voldsomme skuespill og karnevalslignende ritualer til fordel for mer personlige og innvendige uttrykk for fromhet. Tradisjonelle juleritualer, som 'Heilig Christ'-spillene og vuggingen av barnet (Kindelwiegen), ble avskaffet, og den kristne hengivenheten begynte i stadighet å fokusere på metaforen om Kristi fødsel i menneskets hjerte. Johann Sebastian Bachs 'Juleoratorium', skrevet i 1734, gjenspeiler denne nye fromheten og formidler komponistens egne erfaringer fra denne tumultuariske perioden i hans barndom og tidlige karriere. Markus Ratheys bok er den første grundige studien av dette populære mesterverket på engelsk. Den gir ikke bare en omfattende oversikt over 'Juleoratoriet' som helhet, men fokuserer også spesielt på to sentrale temaer: den kulturelle og teologiske forståelsen av julen.
