I denne banebrytende boken undersøker filosofofen Huaping Lu-Adler Immanuel Kants raseteori, som ofte har blitt oversett av forskere. Mange antok tidligere at Kants rasisme bare var et personlig fordomsfullt synspunkt som kunne skilles fra hans fundamentale filosofi. De mente også at hans rasistiske synspunkter var i strid med hans moralske teori. Lu-Adler utfordrer begge disse forestillingene ved å vise hvordan Kants raseteori, som omfatter både rasisme og rasialisme, er integrert i hans filosofiske system. Hun avviser en individualistisk tilnærming til Kant og rasisme, og i stedet bruker hun begrepet rasisme som en ideologisk formasjon for å demonstrere hvordan Kant, i sin rolle som fremstående lærer og forsker, bidro til utviklingen av moderne rasistisk ideologi. Som forsker utviklet Kant en banebrytende vitenskapelig teori om rase, sett fra perspektivet til en filosofisk naturforsker. Som lærer videreformidlet han nedsettende framstillinger av racialisert «andre» og ga disse beskrivelsene en normativ betydning. På denne måten belyser Lu-Adler hvordan Kants rasefilosofi ikke bare er en del av hans akademiske arbeid, men også et reflektert resultat av hans sosiale posisjon og tid.
