Leipzig, Tyskland, er kjent som byen der Johann Sebastian Bach var ansatt som kirkemusiker frem til sin død i 1750, og hvor Felix Mendelssohn Bartholdy dirigerte det berømte Gewandhaus-orchestret frem til sin død i 1847. Men det hundreåret som ligger mellom disse to hendelsene, var også av stor betydning. I løpet av denne perioden ble Leipzigs kirkemusikk utsatt for en rekke eksterne trusler, inkludert en voksende middelklasse som så på musikk som et offentlig konsumtilbud, samt religiøse og politiske omveltninger, og kaoset forårsaket av de syv års krigen og Napoleonskrigene. Jeffrey S. Sposatos verk 'Leipzig After Bach' tar for seg hvordan disse faktorene forandret både kirke- og konsertlivet i Leipzig. Mens de fleste europeiske byer så sine offentlige konserter utvikle seg fra sekulære institusjoner som et kongehus eller et operahus, eksisterte ikke disse i Leipzig da den første abonnementsserien, Grosse Concert, ble startet i 1743. I stedet hadde byen et blomstrende kirkemusikktilbud av luthersk karakter som dannet grunnlaget for det musikalske livet.
