Både konservative og liberale Baby Boomers har tendert til å romantisere 1950-årene som en uskyldens tidsalder, preget av pickup-basketballspill og Howdy Doody, en tid da mor var hjemme og økonomien blomstret. Disse nostalgiske fortellingene skjuler imidlertid mange andre historier fra barndommen etterkrigen, hvor parenteser fra krigsårene og 1960-tallet har satt sitt preg. I denne epoken ble barn mobilisert og politisert av den amerikanske regjeringen, private selskaper og enkeltpersoner for å kjempe i den kalde krigen, både hjemme og ute i verden. Barn engasjerte seg i kampen mot kommunismen i dens mange former, og dette ble reflektert på TV, i filmer og tegneserier. De deltok i sikkerhetsøvelser, ble med i sivile beredskapsgrupper, og bidro til å bygge og fylle opp bombeskjuler i bakgården. Barn samlet inn penger for UNICEF, byttet kunstverk med andre barn rundt om i verden, forberedte seg på atomkrig gjennom speiderbevegelsene, samlet inn midler til Radio Free Europe, sendte klær til flyktningbarn, og donerte bøker for å fylle opp de utarmede bibliotekhyllene i krigsherjede Europa.
