I over to århundrer har Amerika omfavnet den svarte kulturen det samtidig forsøker å kontrollere og undertrykke, og dette fenomenet er spesielt tydelig i den merkelige praksisen med blackface-opptredener. Utviklet ut fra ekstreme rase- og klassekonflikter, har blackface-minstrelshowet til tider forsterket disse konfliktene. Gjennom å tilegne seg svart dialekt, musikk og dans skapte minstrelshowet en både hyllende og latterliggjørende framstilling av svart kultur, noe som ironisk nok bidro til en 'svartgjøring av Amerika.' I boken 'Love & Theft' drar Eric Lott nytte av nyere forskning innen kulturstudier og sosialhistorie for å undersøke blackface-minstrelshowets rolle i de politiske kampene som ledet opp til borgerkrigen. Ved å analysere minstrelmusikk, tekster, vitser, burleske sketsjer og illustrasjoner i kombinasjon med arbeiderklassens rasemessige ideologier og kjønnsystemet, argumenterer 'Love & Theft' for at blackface-minstrelshowet både inkorporerte og utfordret de rasemessige tendensene blant et overveiende hvitt, mannlig, arbeiderklassepublikum.
