Nesten et halvt århundre etter hennes død i 1972, står Mahalia Jackson som den mest anerkjente figuren i historien om svart gospelmusikk. Født i bakgatene i New Orleans i 1911, kom Jackson til Chicago under den store depresjonen. Her etablert hun seg som en respektert kirkesanger, og på midten av 1950-tallet ble hun en ettertraktet plateartist for Apollo og Columbia Records, kjent som 'Verdens største gospel-sangerinne'. Jacksons reise, som ofte beskrives som en 'Louisiana Cinderella', bærer med seg dype betydninger for afroamerikanere, men historien hennes er fremdeles kun delvis fortalt. Hun var gospelmusikkens første flermediale artist, med et nasjonalt sendt radioprogram, et TV-show i Chicago, samt tidlige innspillinger som introduserte den ekte svarte gospelmusikken for både amerikanske og europeiske publikummere, samtidig som hun utnyttet interessen for religiøs populærmusikk i den tidlige kalde krigen. På mange måter gjorde Jacksons suksess henne til et unikt eksempel innen musikkhistorien.
