Studiet av buddhistiske meditasjonsformer har opplevd en eksplosiv vekst de siste årene. Denne forskningen har fanget den offentlige fantasi og omformet forståelsen av hva meditasjon er, og hva den kan oppnå. I dag betraktes meditasjon ikke bare som en religiøs praksis, men også som en tilnærming til mental helse, optimalisering av bevissthet og forbedring av livskvalitet. Forskning peker på at meditasjon kan bidra til bedre helse, mer tilfredsstillende relasjoner og økt produktivitet. Dessverre blir ofte de underliggende troene, verdiene og kosmologiene som tilhører praksisen fra et buddhistisk synspunkt, oversett i denne pragmatiske tilnærmingen. Med et fokus på empirisk nytteverdi er meditasjon nå, for første gang i historien, blitt en del av sentrale, moderne institusjoner som sykehus, universiteter, selskaper og militæret, i tillegg til mange uformelle miljøer. Bidragene i denne boken belyser de forskjellige kontekstene for meditasjonens anvendelse og betydning.
