I over tre tiår har Paul Griffiths' verk vært den definitive studien av musikk etter andre verdenskrig. I denne fullstendig reviderte og oppdaterte utgaven blir "Modern Music and After" gjenopprettet som den fremste introduksjonen til musikken i vår tid. Krigens forstyrrelser og de påfølgende fredsstridighetene gjenspeiles tydelig i musikken fra denne perioden: fra Pierre Boulez’ radikale reform av komposisjonsteknikker til John Cage’s utvikling av zen-musikk. Vi ser også Milton Babbitts etablering av det seriale systemet og Dmitrij Sjostakovitsj’s urolige symfonier, samt Karl Stockhausen’s utvikling av elektronisk musikk og Luigi Nonos søken etter det universelt menneskelige. Iannis Xenakis’ syn på musikk som lyden av matematikk og Luciano Berios betraktning av musikk som språk viser hvordan disse komponistenes initiativer, sammen med deres samtidige, har åpnet opp perspektiver som fortsatt utvikler seg. Denne kontinuerlige utvidelsen av musikalsk tenkning siden 1945 har etterlatt oss med ingen entydig historie, men snarere en rik og kompleks vev av musikalske uttrykk.
