Boken 'Moral Articulation' undersøker den historiske utviklingen av nye moralske konsepter. Den tar utgangspunkt i eksempler på nye moralske termer som ble innført på 1900-tallet, som 'seksuell trakassering', 'folkemord', 'rasisme' og 'hatprat'. Gjennom disse eksemplene stiller boken viktige spørsmål: Hva gjør vi når vi beskriver etiske handlinger og hendelser med nye betegnelser? Er vi kun i ferd med å navngi moralske fenomener som allerede eksisterer, helt formet og intakt, før de kommer til uttrykk i språket? Eller er moralske fenomener følsomme for de beskrivelsene de faller inn under, slik at nye former for moralsk uttrykk kan omforme fenomenene de belyser? 'Moral Articulation' skisserer en etisk rammeverk som lar oss omfavne en transformativ forståelse av moral uten å gi avkall på begreper som moralens sannhet, objektivitet og kunnskap. Boken presenterer en forståelse av moralsk meningsfullhet som strekker seg utover det vi kan uttrykke med ord i dag, og understreker at utvidelser i vårt moralske vokabular ofte begynner i dissonante erfaringer.
