I "Mystifying Kabbalah" utforsker Boaz Huss utviklingen av begrepet jødisk mystikk, et tema som ofte tas for gitt av forskere innen jødedommen, uten en kritisk vurdering av de essensialistiske oppfatningene som ligger til grunn. Boken analyserer de viktigste utviklingene innen akademisk studium av jødisk mystikk og hvordan dette har påvirket moderne kabbalistiske bevegelser, særlig i sammenheng med jødisk nasjonalisme og New Age-spiritualitet. Huss argumenterer for at jødisk mystikk er et moderne diskursivt konstrukt, og at identifikasjonen av Kabbalah og hasidisme som former for mystikk først dukket opp på 1800-tallet, og har blitt dominerende siden tidlig på 1900-tallet. Denne identifikasjonen har i stor grad formet hvordan Kabbalah og hasidisme oppfattes og studeres i dag. Begrepet jødisk mystikk ble etablert da vestlige forskere aksepterte den moderne oppfatningen om at mystikk er et universelt religiøst fenomen som innebærer en direkte erfaring av en guddommelig eller transcendent virkelighet, og anvendte denne tanken på Kabbalah.
