Selv om litteratur ikke er en teknologi, er de historiske modellene litteraturforskere bruker for å beskrive litteraturhistorie sterkt påvirket av språkene knyttet til originalitet, nyhet, fremgang og oppfinnelse, som ligger i kjernen av teknologisk utvikling. Det er ingen overraskelse; å plassere fremgang i sentrum av historisiteten er en av de tingene som definerer vår moderne tid. Men hvis man tenker som en moderne person, er det utfordrende å argumentere for hvorfor noen som er interessert i historien til moderne litterær estetikk, bør lese litteratur fra den ikke-vestlige verden. "On Literary Worlds" tar fatt på denne utfordringen ved å revurdere våre fundamentale begreper om litteraturhistorie og fremgang, og omformulere den historien vi kjenner (eller tror vi kjenner) med et nytt språk som krever at vi tenker bredere og mer globalt i våre diskusjoner om litterær forandring. For å oppnå dette, starter boken med argumentet om at litteratur er en aktivitet som skaper verdener. Hvis dette er sant, vil det åpne for en rekke vitenskapelige og litterære refleksjoner som kan utvide vår forståelse av litteraturens rolle i en global kontekst.
