Kjernen i en rekke viktige ideer innenfor østasiatiske filosofiske tradisjoner er begrepet om enhet blant mennesker. Dette konseptet fremhever hvordan menneskene er dypt sammenvevd og uatskillelig knyttet til hverandre, og at vi deler en felles skjebne med andre mennesker, skapninger og ting. Følgene av denne tankegangen er vidtgående og har betydning for sentrale debatter og bekymringer innenfor samtidsfilosofi i Vesten. Mange ledende tenkere innen dette feltet kan imidlertid være uvitende om det fundamentale skiftet i perspektiv som kan være tilgjengelig for dem. Et av Ivanhoes mål med dette verket er å utfordre den dominerende paradigmen av hyper-individualisme, som fortsatt har en dominerende rolle i mye av den moderne teorien og praksisen innen humaniora og samfunnsvitenskap. Han beskriver og argumenterer for et alternativt syn på selvet, verden og relasjonen mellom dem. Ivanhoe, med sin omfattende bakgrunn og innflytelsesrike arbeid innen dydsetikk, ønsker å åpne for nye måter å forstå oss selv og vår plass i universet på.
