Boken "Organized Time" representerer et banebrytende forsøk på å samle teorier om harmoni, rytme og form under en felles idé om strukturert tid. Bygget på nyere fremskritt innen musikkteori, særlig innen rytmeteori, tonale strukturer og teorien om musikalsk form, viser forfatter Jason Yust at tonal musikk har en lignende hierarkisk organisering i disse dimensjonene. Yust utvikler en nettverksmodell for tidsstruktur ved hjelp av matematisk grafteori, noe som fører til musikalske applikasjoner av en multi-dimensjonal polytope kjent som associahedron. Boken inneholder en overflod av analytiske eksempler, ikke bare fra de kjente mestere som J.S. Bach, Mozart og Schumann, men også fra mindre kjente mestre fra den musikalske opplysningstiden, som C.P.E. og J.C. Bach, Boccherini og Johann Gottlieb Graun. Yusts tilnærming har vidtrekkende konsekvenser innen musikkteori, og åpner for nye tilnærminger til musikalsk avslutning, hypermetri, formell funksjon, synkopasjon og rytmikk.
