Altruisme og empati er ofte sett på som dyder av stor verdi, og deres positive effekter på individ og samfunn gir dem en fremtredende plass både i sekulære og religiøse kontekster. Likevel kan det å foreslå at disse egenskapene også kan medføre skadelige konsekvenser, føles nesten blasfemisk. Boken 'Pathological Altruism' tar for seg dette paradokset og presenterer flere interessante og tankevekkende teorier som undersøker de negative sidene ved altruisme og empati. For eksempel kan patologier knyttet til empati føre til depresjon og utbrenthet, særlig blant helsepersonell. Pasienter som lider av spiseforstyrrelser kan vise en form for selvoppofrelse som belyser disse lidelsene. Begrepet hyperempathi, som innebærer en overdreven bekymring for andres følelser og oppfatninger, bidrar også til en bedre forståelse av populær, men vagt definerte konsepter som medavhengighet. Videre kan patologisk altruisme manifestere seg i en usunn prioritering av andres behov på bekostning av egne, noe som potensielt kan være en underliggende faktor i enkelte personlighetsforstyrrelser. 'Pathological Altruism' gir derfor en viktig innsikt i hvordan de verdifulle egenskapene av altruism kan bli en kilde til sykdom og stress i moderne liv.
