Synd, ofte definert som en overtredelse av den guddommelige vilje, er et sentralt begrep i dagens moralske og religiøse diskurs. Den tilsynelatende kjennskapen til konseptet kan imidlertid skjule dets opprinnelse innenfor historieskrivningen av vestlig religiøs tenkning. I denne boken undersøkes et avgjørende øyeblikk i utviklingen av synd som idé, nemlig innen språket og kulturen i det gamle Israel, ved å analysere de primære metaforene brukt for synd i den hebraiske Bibelen. Boken trekker på moderne teoretiske innsikter fra lingvistikk og språkfilosofi og gir en omfattende gjennomgang av fire mønstre av metafor som gjennomsyrer de bibelske tekstene: synd som byrde, synd som et regnskap, synd som vei eller retning, og synd som flekk eller urenhet. Ved å utforske variasjonene av disse metaforene og deres utvikling innenfor den bibelske teksten, gir boken en overbevisende fremstilling av hvordan et religiøst og teologisk konsept oppstår fra tankeverdenen i det gamle Israel.
