Philosophy of Mathematics and Mathematical Practice in the Seventeenth Century

På 1600-tallet opplevde matematikken en renessanse med betydelige fremskritt både innen teori og praksis. Gjennom gjennopprettelsen av mange av de klassiske greske matematiske tekstene ble det introdusert nye teknikker, og i løpet av bare hundre år ble regler for analytisk geometri, geometri av udelelige størrelser, aritmetikk for uendelig små størrelser og kalkulus utviklet. Selv om mange tekniske studier har fokusert på disse innovasjonene, tilbyr Mancosu her den første omfattende fremstillingen av forholdet mellom matematiske fremskritt i det syttende århundre og tidens filosofi om matematikk. Boken tar opp debattene fra renessansen omkring matematikkens sikkerhet og fører leseren gjennom grunnleggende spørsmål knyttet til fremveksten av nye matematiske teknikker. Blant temaene som utforskes, finner vi den aristoteliske forståelsen av vitenskap hos figurer som Cavalieri og Guldin, den fundamentale betydningen av Descartes' 'Geometrie', og forholdet mellom geometriske og epistemologiske teorier om det uendelige, samt Leibniz' bidrag til feltet.