Sir Isaac Newton var den dominerende intellektuelle skikkelsen i sin tid. Hans publiserte verk, inkludert 'Principia Mathematica' og 'Opticks', spenner over hele det vitenskapelige spektrum og avslører omfanget av hans tverrfaglige geni. Hans anerkjennelse åpnet dører gjennom hele karrieren, noe som sikret ham prestisjefylte stillinger ved Cambridge, Royal Mint og Royal Society. Men bak den offentlige suksessen skjulte Isaac Newton private religiøse overbevisninger som satte ham i konflikt med gjeldende lov og anglikansk doktrine, og som, om de ble avdekket, truet ikke bare hans livsgrunnlag, men også hans liv. Religion og tro preget mye av Newtons tanker, og hans manuskripter, i ulike tilstander av fullføring og omfangende tusenvis av sider, er fylt med bibelsk spekulasjon og tidslinjer, samt passasjer som kritiserer de tidlige kirkefedrene. Disse manuskriptene tydeliggjør at hans teologiske ståsted gjorde ham til en heretiker. Newton mente at selve konseptet om treenigheten var et diabolsk svindel, noe han hadde sterke aversjoner mot.
