Mange antar at den moralske begrunnelsen for privat eierskap av eiendom primært er knyttet til individuell frihet eller sosial velferd, ofte definert som maksimalisering av personlig tilfredsstillelse. I boken 'Property and Human Flourishing' presenteres det imidlertid en alternativ forståelse av den moralske grunnvollen for privat eierskap av eiendom. I stedet for å identifisere en enkelt moralsk verdi, argumenterer boken for at menneskelig blomstring, oppfattet som moralsk pluralistisk og objektiv, danner grunnlaget for eiendomsrett. Videre utvikler boken en teori som knytter eierskap og menneskelig blomstring til forpliktelser. Eiere har forpliktelser overfor medlemmer av de samfunnene som har gjort det mulig for dem å leve blomstrende liv, ved å dyrke visse egenskaper i samfunnets medlemmer som er avgjørende for å leve et vellykket liv. Disse forpliktelsene er forankret i den gjensidige avhengigheten mellom eiere og samfunnsmedlemmer, og er iboende i den menneskelige tilstand. Forpliktelser har alltid vært en del av eierskap, og eiere kan ikke unngå sitt ansvar.
