I boken "Racial Climates, Ecological Indifference" utfordrer forfatter Nancy Tuana oss til å se nærmere på den ofte oversette sammenhengen mellom rase og klimaendringer. Mens de ødeleggende sosiale konsekvensene av voldsomme skogbranner, intense stormer og stigende temperaturer har ført til en økt bevissthet omkring behovet for klimarettferdighet, blir forbindelser mellom rase og klima altfor ofte ignorert i både akademisk litteratur og praktiske tilnærminger. Tuana argumenterer for at en dypere forståelse av klima- og miljørettferdighet krever at vi engasjerer oss med historiske og kulturelle linjer av økologisk likegyldighet og systemisk rasisme. Gjennom sin "eikointersaksjonelle" rammeverk avdekker hun hvordan rasistiske institusjoner og praksiser ofte bidrar til miljøødeleggelser og dermed til klimaendringer. Hun bygger på arbeidet til svarte feministiske teoretikere for å demonstrere at de grunnleggende sosiale strukturene som fører til miljøødeleggelser, også er de samme som skaper systemisk undertrykkelse. Boken stiller dermed spørsmål ved det tradisjonelle fokuset på ulik fordeling av skader og fordeler knyttet til klimaendringer.
