«Ramism and the Reformation of Method» tilbyr en ny og grundig utforskning av de filosofiske og teologiske forutsetningene som kjennetegner den tidlige moderne bevegelsen kjent som Ramisme. Boken demonstrerer hvordan Ramisme er forankret i middelaldersk augustinsk og fransiskansk tenkning, samtidig som den kartlegger hvordan denne bevegelsen ble mottatt innenfor den bredere reformerte skolesystemet. I motsetning til den utbredte fortellingen som assosierer reformert protestantisme med desillusjon og fremveksten av sekularisme, utfordrer denne studien disse antagelsene. Gjennom en grundig analyse fra Ramus til Comenius, undersøker boken både naturen og utviklingen av Ramisme, og avdekker hvordan denne retningen var sentral i en metodologisk revolusjon som fikk dyp innvirkning på alle aspekter av tidlig moderne tenkning. For sine tilhengere ble Ramisme et kjennetegn på en virkelig kristen filosofi og teologi, et guddommelig mønster for all virkelighet, samt nøkkelen til å gjenskape en enhetlig kristen verden. En dynamisk konvergens av ontologi, epistemologi og teologi var grunnleggende for Ramismes filosofi.
