Mange klassiske forskere har ansett Aulus Gellius' tekst fra det andre århundre, Noctes Atticae, som lite mer enn en tilfeldigvis sammensatt samling av korte essay og utdrag av en amatørskoler. Denne teksten, ofte omtalt som en 'miscellany', samler store mengder av ellers tapt gammel litteratur og dokumenterer Gellius' erfaringer med å lese dem. Selv om hans skildringer av akademisk aktivitet har ført enkelte forskere til å se i Gellius en beslektet sjel - en klassiker før sin tid - er hans verk ofte plassert i den andre rekken av latinsk litteratur. Det blir ansett enten som en uoriginal samling av mer sofistikerte kilder, eller for heterogent til at klassikere kan nærme seg det som en helhet. I boken Reading Miscellany in the Roman Empire tolkes derimot Noctes Atticae som en fundamentalt litterær samling som tilbyr en dyp refleksjon over leseopplevelsen og litterær kultur på høyden av det romerske imperiet. Boken integrerer tekstanalytiske metoder med narratologi-inspirerte tilnærminger for å belyse Gellius' betydning.
