Reparasjoner for slaveri har i løpet av det siste tiåret blitt et revitalisert tema for offentlig debatt. De fleste teoriene om reparasjoner betrakter det som et prosjekt for sosial rettferdighet, enten det handler om forsoningsrettferdighet som fokuserer på å gjøre opp for fortiden, eller om det tar sikte på gjengjeldelse for historiske urettferdigheter. Olúfemi O. Táíwò argumenterer for at ingen av disse tilnærmingene er optimale. I stedet fremmer han en ny tilnærming til reparasjoner, som er forankret i en håpefull fremtid og tar for seg klimaendringer direkte, med fordelingsrettferdighet som kjernen. Denne perspektiven, som han omtaler som den 'konstruktive' tilnærmingen til reparasjoner, hevder at reparasjoner bør forstås som et fremtidsrettet prosjekt som engasjerer seg i å bygge en bedre samfunnsorden. Kostnadene ved å skape en mer rettferdig verden bør i større grad bæres av dem som har arvet de moralske forpliktelsene fra fortidens urettferdigheter. Dette perspektivet på reparasjoner, som Táíwò viser, har dype og overraskende røtter i den svarte politiske tanken.
