Selv om forskere lenge har studert politisk islam i Midtøsten, har man gjerne antatt at innenrikspolitikken i de rike monarkiske statene i Den arabiske gulfregionen, kjent som 'rentierstater', er lite påvirket av slike bevegelser. I disse statene, hvor skattene er svært lave og oljeformuen subsidierer innbyggernes behov, har den tradisjonelt aksepterte rentierteorien vært for kortsiktig ved å overse den sosio-politisk rollen som medlemmer av Det muslimske brorskapet spiller i de ekstremt rike statene som Kuwait, Qatar og De forente arabiske emirater. Denne boken viser at ideologi, snarere enn inntektene fra renter, har vært motivasjonen bak dannelsen av uavhengige islamistiske bevegelser i regionens rikeste stater. I de monarkiske systemene i Qatar og De forente arabiske emirater har ikke islamistiske grupper hatt muligheten til å konkurrere om makten, og de kan derfor ikke benytte seg av stemmesedelen for å fremme sine saker.
