Adoptert i 2007, fastsetter FNs erklæring om rettighetene til urfolk selvbestemmelse – inkludert fri, forhåndsgitt og informert samtykke – som en grunnleggende rettighet og prinsipp. Selvbestemmelse, både på individ- og gruppenivå, er en av de mest kritiske og presserende problemstillingene for urfolkskvinner globalt. Likevel har urfolkskvinners interesser ofte blitt oversett i utformingen av urfolks selvstyre, og eksisterende studier om urfolks selvstyre ignorerer i stor grad kjønnsrelaterte problemstillinger. Det fører til at nåværende litteratur om urfolks styringsformer skjuler patriarkalske strukturer og maktforhold som skaper hindringer for kvinners tilgang til ressurser og deres deltakelse i urfolkssamfunn. Gjennom en kombinasjon av urfolk- og feministisk politisk og juridisk teori, samt omfattende intervjuer med deltakere i Canada, Grønland og Skandinavia, argumenterer denne boken for at den nåværende rettighetsdiskursen og fokuset på forholdet mellom urfolk og stat er for begrenset til å formidle den fulle betydningen av selvbestemmelse.
