Nürnberg-prosessene etter andre verdenskrig markerte et vendepunkt i utviklingen av internasjonal strafferettslighet. Domstolene, som ble ledet av jurister fra de seirende maktene, satte nye standarder for definisjonen av internasjonale krigsforbrytelser. Opprettet kort tid etter dannelsen av De forente nasjoner, ga disse rettssakene håp om en fremtid der det internasjonale samfunnet kunne håndheve straff for forbrytelser mot menneskeheten og fremme rettssikkerheten globalt. Likevel ble fremdriften forsinket av den kalde krigen, ettersom verken USA eller Sovjetunionen var villige til å bli dømt i en domstol styrt av ideologiske motstandere. På tross av mangelen på reell fremgang, levde drømmen om en internasjonal straffedomstol videre gjennom 1980-årene. Da den kalde krigen tok slutt, dukket det opp nye muligheter. Opprettelsen av midlertidige domstoler av FN under Balkan-krigene på begynnelsen av 1990-tallet utløste en sterk grasrotbevegelse som gjorde det mulig å gjenopplive tanken om en internasjonal domstol.
