Aversjonen vi kjenner som avsky er en av de sterkeste emosjoner, kjennetegnet av en ufrivillig fysisk tilbaketrekning og til og med kvalme. Paradoksalt nok kan imidlertid avskyelige objekter noen ganger utøve en gruoppvekkende tiltrekning, og denne følelsen kan utgjøre en positiv, beundrende estetisk respons når den utnyttes av kunstverk – et fenomen som her kalles 'estetisk avsky'. Den reaktive, viscerale kvaliteten ved avsky bidrar til dens feilaktige rykte som en relativt 'primitiv' responssymme. Men nettopp denne egenskapen gir avsky en spesiell estetisk kraft når den manifesteres i kunst. Mye litteratur om avsky misforstår den som kun en ekstrem respons, og overser de mange subtile måtene den opererer på estetisk. Denne studien fremhever mangfoldet og dybden i avskys bruksområder, analyserer følelsen i detalj og vurderer det enorme mangfoldet av estetiske former den kan anta i kunstverk og – overraskende nok – også i mat. Gjennom prosessen formulerers det en positiv rolle for avsky.
