I boken "Sound Design is the New Score" av Kulezic-Wilson undersøkes den stadig mer uskarpe grensen mellom musikkfølge og lyddesign, en utvikling som har forvandlet dagens filmlydlandskap. Forfatteren tar for seg hvordan denne trenden utfordrer de tradisjonelle hierarkiske relasjonene mellom dialog, musikk og lydeffekter, samtidig som den påvirker måtene vi oppfatter lyd, som ofte er formet av klassiske lydsporpraksiser. Boken fremhever metoder som henter inspirasjon fra moderne populær- og kunstmusikk, og skaper lydspor hvor det er vanskelig å skille mellom musikk og omgivelseslyder. Her er elektroakustisk musikk mesterlig integrert med diegetisk lyd, lydeffekter flettet inn i partituret eller behandlet som musikk, mens diegetisk lyd behandles som musique concrète. Kulezic-Wilson dykker dypt inn i de teoretiske, estetiske og sanselige dimensjonene av denne nye trenden, og gir et flerfasettert bilde av en praksis som anerkjenner sammenhengen mellom alle lydelementene i et lydspor og understreker deres iboende musikalitet. Estetiske bekymringer fra denne praksisen er også nøye utforsket.
