Kringkastet lyd som oppstår utenfor synsfeltet, fra noe som ligger utenfor, har en særskilt plass i den vestlige fantasien. Når lyder er adskilt fra kilden sin, fremstår de som bærere av transcendens, guddommelige krefter eller overnaturlige fenomener. Ifølge legenden holdt filosofen Pythagoras foredrag for disiplene sine bak et slør, og to tusen år senere, i musikkens absolutte tidsalder, ble lytterne også fascinert av disse disembodied lydene, og brukte ulike teknikker for å isolere lyder fra kildene deres. Med innføringen av innspillingsteknologi og radio oppstod det en romlig og tidsmessig separasjon mellom lyder og deres kilder, noe som ga nye måter å komponere musikk på. "Sound Unseen: Acousmatic Sound in Theory and Practice" undersøker fenomenet akousmatisk lyd. Det lite brukte ordet 'akousmatisk' ble først introdusert i moderne språklig bruk på midten av 1960-tallet av den avantgardistiske komponisten Pierre Schaeffer for å beskrive opplevelsen av å høre en lyd uten å se årsaken. Boken dykker ned i dette spennende aspektet ved lydopplevelse, og gir leseren en dypere forståelse av hvordan akousmatisk lyd påvirker både teori og praksis innen musikk.
