I sitt verk om metafysikk knytter Spinoza sammen grunner med årsaker eller forklaringer. Han hevder at det finnes en grunn for alt som eksisterer og for alt som ikke eksisterer. I sin fremstilling av det menneskelige sinnet tillegger Spinoza fornuften en helt spesiell kraft, og anser den som den eneste kilden til vår kunnskap om objekter i erfaring. Spinozas moralske teori introduserer fornuftens påbud, som fungerer som handlingsveiledende forskrifter. Innen politikk foreslår Spinoza at fornuft, i samarbeid med religion, motiverer til samarbeid i samfunnet. Fornuft former kjernen i Spinozas filosofi, og sentrale debatter om Spinoza – inkludert hans plass i filosofi-historien og i den europeiske opplysningstid – dreier seg om vår forståelse av disse påstandene. "Spinoza on Reason" tar for seg tydelige påstander innen hvert av disse områdene, som Michael LeBuffe henter fra Spinozas to store verk, "Etikken" og "Den teologisk-politiske traktaten". Boken tar hver karakterisering av fornuft på alvor og forklarer påstandene samt deres historiske kontekst.
