Still Modernism gir en kritikk av modernismens imperativ om å omfavne bevegelse, hastighet og mobilitet. I lys av den økende bruken av kinetiske teknologier og utviklingen av film, hevder boken at stillhet likevel er en essensiell taktikk innen modernistisk innovasjon. Boken undersøker hvordan fotografisk stillhet fremstår som et motstykke til bevegelse og film, og går i dialog med det uklare i kinetikk ved å etablere sin egen tydelige synlighet. Fotografisk stillhet blir et verktøy for å motstå bevegelsens forbigående natur og gir samtidig mulighet til å nå frem til og artikulere noe virkelig eller essensielt innenfor sine faste rammer. Gjennom en kombinasjon av kunsthistorie, filmvitenskap og litteraturstudier, avdekker Louise Hornby hvordan fotografer, filmregissører og forfattere, selv i de mest kinetiske uttrykk, aldri ga slipp på oppmerksomheten rettet mot stillhetens punkter. Den stillbilde, forstått gjennom fotografi, etablerer seg dermed som en form for motstand og gir et formelt svar på ulike modernistiske forsøk på å se.
