Bare noen få år etter premieren av Blackfish på Sundance Film Festival i 2013, opplevde SeaWorld en markant nedgang i besøkende. Denne uavhengige dokumentarfilmen, som kritiserte behandlingen av spekkhoggere i fangenskap, utløste en rekke konsekvenser; store selskaper trakk sin støtte, og forestillinger ble kansellert. Den vedvarende kritikken fra publikum, negativ mediedekning og utrettelig aktivisme førte til det som senere ble kjent som 'Blackfish-effekten'. I 2016 kunngjorde SeaWorld en imponerende endring i selskapets politikk - slutten på sine lønnsomme orkaopplegg. I en tid preget av sosiale medieplattformer og nettverksforbindelser, representerer sosiale dokumentarfilmer som Blackfish en kunstnerisk tilnærming til samfunnsforhold og sosial kritikk. Dagens dokumentarer tar opp temaer som seksuelle overgrep i det amerikanske militæret (The Invisible War), rasisme og urettferdighet (13th), samt statlig overvåking (Citizenfour), blant mange andre. Kunstnerisk journalistikk i filmformat forandrer offentlige samtaler, påvirker medieversjoner, mobiliserer lokalsamfunn og vekker oppmerksomhet hos beslutningstakere, tilgjengelig for et stadig voksende publikum.
