Boken "The Anatomy of Myth" er en grundig studie av ulike metoder for å tolke myter, utviklet av grekerne, adoptert av romerne, og senere overført til jødiske og kristne tolkere av Bibelen. I antikkens Hellas ble myter sjelden ansett som en selvstendig tankekategori. Ofte ble de sett på som skapninger fra poeter, eller som gamle åpenbaringer som hadde blitt korrumpert av dem. I det første tilfellet prøvde kritikere å finne en dypere sannhet i forfatternes intensjoner, enten det var en fysisk eller åndelig sannhet. I det andre tilfellet mente de det var nødvendig å rydde bort poetiske usannheter for å gjenvinne en eldgamle åpenbaring. Samtidig med de filosofiske kritikkene arbeidet tidlige historikere for å forklare myter som overdrevet historie; myter kunne bli renset gjennom logos (fornuft) og dermed gjort troverdige. Nesten alle disse tidlige metodene kunne oppsummeres under begrepet 'allegori' - å mene noe annet enn det man uttrykte.
