I den historiske og litterære forestillingsevnen fremstår Balkan som et skremmende og udefinert område, ofte oppfattet negativt som en region preget av smålighet og etnisk hat, alltid klar til å blusse opp i voldelige konflikter. 'The Balkans in World History' omdefinerer denne oppfatningen ved å fremheve de kulturelle, historiske og sosiale båndene som gjør det mulig å se denne regionen som en sammenhengende, om enn kompleks helhet. Den anerkjente historikeren Andrew Wachtel presenterer Balkan som et grenseområde der fire av verdens største sivilisasjoner har møttes på en vedvarende og meningsfull måte, noe som har gitt opphav til en kompleks, dynamisk og til tider eksplosiv lokal sivilisasjon. Her har kulturene fra det gamle Hellas og Roma, bysantinere, det ottomanske Tyrkia og den romersk-katolske Europa møttes, kollidert og av og til fusjonert. Dermed blir historien om Balkan også en historie om kreativ uthenting og omforming av lokale tradisjoner.
