I århundrer har ideene til den franske filosofen Émilie Du Châtelet blitt undertrykt, men hennes tanker er fortsatt høyst relevante i dag. I en tid hvor opplysningstiden var i ferd med å blomstre over hele Europa, klarte Du Châtelet å bryte ned barrierene kvinner stod overfor og publiserte et betydelig filosofisk verk på fransk. På kort tid oppnådde hun stor berømmelse; hun ble lest og debattert fra Russland til Preussen, fra Sveits til England, og fra Sverige i nord til Italia i sør. Det som er bemerkelsesverdig er ikke bare at hun var en kvinne i en mannsdominert verden, men også dybden i hennes bidrag. Mens menn som Voltaire og Kant søkte disipler for å fremme sine ideer, oppfordret Du Châtelet til intellektuell autonomi. Hun oppmuntret sine lesere til å lese klassikerne, men advarte dem mot å bli tilhengere av andres ideer. Hennes utsagn om at en sann filosof må forbli en uavhengig tenker, heller enn å bli en disippel av såkalte 'store menn' som Isaac Newton eller René Descartes, var en provokasjon som satte spørsmålstegn ved tidens normer.
