Selv om essayfilmer har vært en betydelig praksis siden 1950-tallet, er det begrenset med analyse av denne formen på engelsk. En del av årsaken kan være den iboende utfordringen med å definere sjangeren. Filmene, som fremhever subjektivitet og inntar en eksplisitt, personlig tilnærming til temaene sine, kan variere mye i både stil og uttrykk. Likevel får deres sammenheng som en gruppe større mening når de plasseres i en bredere tradisjon. I 'The Essay Film' ser Corrigan nærmere på det litterære og filosofiske opphavet til essayformatet, med henvisninger til essayister som Montaigne, Barthes og Huxley. Deretter utvides diskusjonen til å omfatte filmskapere som Derek Jarman, Allan Clark, Werner Herzog, Harun Farocki, Chantal Akerman, Chris Marker, Errol Morris, Nanni Moretti, Agnès Varda, og Ross. Denne boken bidrar til en dypere forståelse av en praksis som utvilsomt er en av de mest utbredte og vellykkede i dagens filmkultur.
