Handikapprinsippet, først foreslått av Amotz Zahavi for omtrent 17 år siden, har i løpet av de siste årene blitt bredt akseptert som en sentral og samlende teori som forklarer mange tidligere forvirrende aspekter ved dyresignalering og kommunikasjon. Dette prinsippet regnes som en av de viktigste teoretiske fremskrittene innen dyreatferd i nyere tid. I bunn og grunn hevder teorien at for at signaler skal være effektive, må de være pålitelige, og for å være pålitelige må de medføre en kostnad for den som sender signalet. Denne grunnleggende innsikten blir videreutviklet for å forklare og kaste lys over mye av både dyrenes og menneskenes atferd. For eksempel, hvorfor påfuglen har en så praktfull hale, og hvorfor antiloper bruker energi på å sette seg på bakbeina eller hoppe til værs når de ser en predator, i stedet for å bare løpe bort. I tillegg belyser det hvordan mennesker tester hverandres forpliktelse ved å pålegge byrder under stevnemøter. Signaler blir først lagt merke til hvis selve signalet utgjør et handicap for senderen, noe som gjør det umulig eller lite lønnsomt å jukse. Denne boken utforsker et særdeles bredt spekter av disse fenomenene.
