Retten til å dra nytte av fremgang innen vitenskap og dens praktiske anvendelser, kjent som 'retten til vitenskap', ble anerkjent allerede i 1948. Denne retten har lenge vært en kilde til forvirring blant internasjonale jurister og fagfolk. Den spiller en avgjørende rolle i å ramme inn forholdet mellom vitenskap, teknologi og samfunn, men forblir ofte dårlig forstått og sjelden benyttet av dem som kan dra nytte av den. Boken 'The Human Right to Science: History, Development, and Normative Content' gir en grundig og systematisk analyse av denne betydningsfulle menneskerettigheten. Etter å ha diskutert målsetninger, metodologi og sentrale definisjoner, tar boken for seg de historiske opprinnelsene til retten til vitenskap – fra den amerikanske menneskerettighetserklæringen til den universelle menneskerettighetserklæringen og den internasjonale pakt om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Den behandler også utviklingen av rettigheten innenfor FN-systemet, inkludert UNESCO, samt dens utbredelse til regionale regime.
