Hva innebærer det å komponere, framføre og motta klassisk musikk? Hva gjør vi når vi lytter seriøst til denne musikken? Hvorfor begynner utøvere med første note som er angitt i notene når de framfører en Beethoven-sonate; hvorfor føler de seg ikke frie til å improvisere rundt sonatens sentrale tema? Og til slutt, hvorfor går det imot tradisjonen for publikum på en klassisk musikkonsert å klappe takten? Disse spørsmålene er knyttet til et overgripende tema: Hva betyr det, både filosofisk, musikalsk og historisk, at musikere omtaler musikk i termer av 'verk'? I denne boken beskriver Lydia Goehr hvordan konseptet om et musikalsk verk fullstendig krystalliserte seg rundt 1800, og hvordan det deretter har definert normene, forventningene og atferdsmønstrene som har kommet til å kjennetegne klassisk musikkpraksis. Beskrivelsen settes inn i en mer generell filosofisk sammenheng som utforsker opprinnelsen og nedgangen av konsepter og idealer, og deres normative funksjoner.
